Norge trenger ICA
Utgave: 0/0
12.06.08
12:50
I dagens hovedoppslag bringer vi rykter om at ICA Norge AS er til salgs. Med hånden på hjertet håper vi det ikke stemmer. Det norske markedet er smalt nok fra før.
Etter at Lidl la inn årene er det fire aktører igjen. Blir ICA solgt, risikerer vi at det norske markedet står igjen med tre dominerende aktører. Det behøver ikke være en katastrofe, men sannsynligheten for at det påvirker konkurransen i negativ retning er betydelig.
I Storbritannia har konkurransemyndighetene satt lyset på dominerende kjeder som Tesco, Sainsbury's, Asda og Morrisons. Ikke så meget fordi man frykter oligopoler, men fordi man er redd maktmisbruk mot leverandørene.
Med fire store kjeder på markedet er det ikke alltid lett å være leverandør. Mister du listing i en av kjedene kan katastrofen fort være et faktum. Hvem tåler at 25 prosent eller mer av omsetningen kuttes over natten? Ikke mange. Da er det enkelt å forestille seg en lite balansert forhandlingssituasjon. Den blir ikke mer balansert med tre kjeder på markedet.
Det er bemerkelsesverdig at den tyske lavpriskjempen, Lidl, gir opp i Norge. Det overrasket både oss og mange andre selv om vi tidlig var kritiske til Schwartz-gruppens inngangsstrategi. På samme måte er det litt underlig at ICA, som lykkes så usedvanlig godt i det svenske markedet og i Baltikum, ikke skal få det til i Norge. På få år er markedsandelen gått fra 25 til 16 prosent. Det er alvorlig og det er ikke vanskelig å forstå at konsernsjefen, Kenneth Bengtsson, er rasende. Likevel må den tidligere ICA-kjøpmannen selv bære en del av ansvaret. Sammen med forhenværende toppsjef i ICA Sverige, pensjonerte Roland Fahlin, står han bak både oppkjøpet og strategien i Norge.
Kombinasjonen av overmodig tro på egen dyktighet og manglende forståelse av norsk forretningskultur, er hovedårsaker til besværlighetene. Den svenske ledelsen satte seg ikke godt nok inn i ICAs norske forretningsmodell. Det førte blant annet til raseringen av RIMI - som i sin tid var en meget sterk merkevare.
Det er tankevekkende at utlendinger ikke uten videre lykkes i det norske dagligvaremarkedet. Der norskeide aktører i det store og hele gjør det svært godt, mislykkes både svensker og tyskere. Det må bety minst to ting: 1) Norske detaljister står ikke tilbake for internasjonale aktører. 2) Internasjonale kjeder lykkes ikke i det norske markedet dersom de ikke gjør hjemmeleksen grundig og lytter til norske ledere.
ICAs dyreste medarbeidere heter Erland Bjørn og Roland Fahlin. Trond Kongrød har fått en formidabel oppgave i fanget når han skal rydde opp etter dem. Vi håper han får de ressursene han trenger fra eierne i Stockholm.
Norge trenger ICA!
- RM
Etter at Lidl la inn årene er det fire aktører igjen. Blir ICA solgt, risikerer vi at det norske markedet står igjen med tre dominerende aktører. Det behøver ikke være en katastrofe, men sannsynligheten for at det påvirker konkurransen i negativ retning er betydelig.
I Storbritannia har konkurransemyndighetene satt lyset på dominerende kjeder som Tesco, Sainsbury's, Asda og Morrisons. Ikke så meget fordi man frykter oligopoler, men fordi man er redd maktmisbruk mot leverandørene.
Med fire store kjeder på markedet er det ikke alltid lett å være leverandør. Mister du listing i en av kjedene kan katastrofen fort være et faktum. Hvem tåler at 25 prosent eller mer av omsetningen kuttes over natten? Ikke mange. Da er det enkelt å forestille seg en lite balansert forhandlingssituasjon. Den blir ikke mer balansert med tre kjeder på markedet.
Det er bemerkelsesverdig at den tyske lavpriskjempen, Lidl, gir opp i Norge. Det overrasket både oss og mange andre selv om vi tidlig var kritiske til Schwartz-gruppens inngangsstrategi. På samme måte er det litt underlig at ICA, som lykkes så usedvanlig godt i det svenske markedet og i Baltikum, ikke skal få det til i Norge. På få år er markedsandelen gått fra 25 til 16 prosent. Det er alvorlig og det er ikke vanskelig å forstå at konsernsjefen, Kenneth Bengtsson, er rasende. Likevel må den tidligere ICA-kjøpmannen selv bære en del av ansvaret. Sammen med forhenværende toppsjef i ICA Sverige, pensjonerte Roland Fahlin, står han bak både oppkjøpet og strategien i Norge.
Kombinasjonen av overmodig tro på egen dyktighet og manglende forståelse av norsk forretningskultur, er hovedårsaker til besværlighetene. Den svenske ledelsen satte seg ikke godt nok inn i ICAs norske forretningsmodell. Det førte blant annet til raseringen av RIMI - som i sin tid var en meget sterk merkevare.
Det er tankevekkende at utlendinger ikke uten videre lykkes i det norske dagligvaremarkedet. Der norskeide aktører i det store og hele gjør det svært godt, mislykkes både svensker og tyskere. Det må bety minst to ting: 1) Norske detaljister står ikke tilbake for internasjonale aktører. 2) Internasjonale kjeder lykkes ikke i det norske markedet dersom de ikke gjør hjemmeleksen grundig og lytter til norske ledere.
ICAs dyreste medarbeidere heter Erland Bjørn og Roland Fahlin. Trond Kongrød har fått en formidabel oppgave i fanget når han skal rydde opp etter dem. Vi håper han får de ressursene han trenger fra eierne i Stockholm.
Norge trenger ICA!
- RM
Stilling ledig
