09.02.10 10:12

Februar er årets første tidsvindu for nye produkter og nye varer i norske dagligvarebutikker. De to neste kommer i mai og oktober. Uten disse åpningene for store og små nyvinninger hadde dagligvarebransjen vært et trist sted å handle, et enda verre sted å arbeide, og helt utelukket som interessant investeringsobjekt.
Den største og viktigste driveren for vekst og utvikling i dagligvarebransjen er og blir nye merkevarer!I Norge er suksessraten tre til ti. Det vil si at cirka tre av ti nye produkter overlever ett år eller mer. De andre syv ser vi bare i hyllene noen korte måneder. Internasjonalt er det enda mer krevende å lansere nye produkter. På det globale markedet er sukessraten så lav som en til ti! Det vil si at de aller fleste nye produkter mislykkes.
Det bør i den sammenheng innrømmes at Dagligvarehandelen på nittitallet delte ut Sial D`or prisen til Nidars nye sjokolade, Soho. Vi mente det var dagligvarebransjens beste lansering på to år. Selv den prisen hjalp ikke , og Soho er for lengst ute av butikkhyllene.
Betyr det at lanseringsraten bør ned? Nei, så enkelt er det ikke. Nye produkter og lanseringer som lykkes er selvsagt målet, ikke minst for de leverandørene som bruker store ressurser på produktutvikling og markedsføring. Men selv med all verdens ekspertise er det umulig på forhånd å vite hvordan et produkt blir tatt i mot før det testes ut "i sannhetens øyeblikk", ute i butikkene. Derfor er det helt avgjørende at innovasjonsgraden er høy og hyppig. Det skaper ikke bare interesse for nye produkter, det skaper også blest om dagligvarebransjen og økt interesse for mange gode, gamle travere.
Fra tid til annen diskuterer bransjen om vi bør ha fire tidsvinduer. Mye taler for at det vil være vekstskapende og stimulere forbrukernes forbruk av dagligvarer. Motargumentene er naturligvis at tidsvinduene er svært ressurskrevende å gjennomføre både for leverandører og butikker.
Ikke minst derfor er det viktig at innkjøperne forstår og erkjenner sitt ansvar. Blir terskelen for høy og for trang for nyvinninger er det bare tapere igjen - i hele verdikjeden.



Olje holder autoritære ledere ved makten
Oljerikdom hjelper autoritære ledere til makten, konkluderer Norsk Utenrikspolitisk Institutt i en ny bok. Skoleeksemplet er diktatoren Aleksander Lukasjenko i Hviterussland. Han bruker oljepenger til å kjøpe seg støtte, heter det. Men hva med Stoltenberg? Hvor hadde han vært uten oljepengene?