Vil ha VG
og mye mer
21.08.08
14:00
VG sørger for betydelig meromsetning i servicehandelen, viser en undersøkelse.
Av Christian Dietrichson
Aviser er en viktig kategori i servicehandelen. I 2007 stod varegruppen for en omsetning på ca. 740 millioner, ifølge Fleseland Markedsinformasjoner. Av dette stod VG for omkring halvparten.
Dette vet og liker selvfølgelig avisens markedsfolk. I samarbeid med Synnovate har de derfor fått gjennomført en undersøkelse blant VG-kjøpere i servicehandelen.
Nesten en halv milliard
- Av personene som ble intervjuet, oppga 51 prosent at de kommer primært for å kjøpe VG, sier salgssjef Lasse Jørgensen.
Undersøkelsen viser også at to tredjedeler av de som oppsøker kiosken eller bensinstasjonen for VG, handler andre varer i tillegg. Vel en fjerdedel av VG-kundene fikk med seg kioskvarer som brus, is og godteri. 20 prosent kjøpte andre aviser, mens 12 prosent måtte ha seg en pølse eller annen varmmat.
- I gjennomsnitt legger disse kundene igjen 40 kroner i tillegg til VG, når man ser bort fra bensin.
I løpet av ett år betyr det at avisen genererer en meromsetning opp mot 500 millioner i kiosker og bensinstasjoner.
I undersøkelsen svarte 40 prosent at de velger et annet utsalgssted dersom de på forhånd vet at VG mangler. Er man allerede innenfor døren, handler man likevel i stor grad noe selv om avisen ikke er å få tak i.
En daglig utfordring
VG selges ca. 2500 steder i servicehandelen. Papirutgaven har 1,2 millioner lesere og hadde et opplag på ca. 310.000 i 2007.
- 310.000 personer skal daglig bestemme seg for å betale 11 kroner. De er ikke lojale. En dag kjøper de avisen, en annen dag gjør de det ikke, fremholder Lasse Jørgensen.
Av VGs 10.000 forhandlere blir 1000-1500 daglig utsolgt for avisen. Et tilsvarende antall får for mange eksemplarer.
- Å disponere opplaget er en daglig utfordring, innrømmer analysesjef Morten Wickstrøm.
VG selges i kommisjonshandel, og avisen eier følgelig eksemplarene til de er solgt. Derfor tar den også de usolgte i retur.
- Hvem avgjør hvor mange eksemplarer det enkelte utsalgssted skal få?
- Vi bestemmer antallet hvis vi ikke hører noe fra driveren. Vi samarbeider likevel gjerne om dette.
Det varierer hvem som har ansvaret for at avisstativet er tomt for VG. En del ganger mangler butikken tid eller glemmer å fylle på. For kundene oppleves det likevel som utsolgt.
- Det hender også at vi vurderer feil, vedgår Lasse Jørgensen.
Vanen teller mest
Forsiden er VGs salgsplakat. Avisen er avhengig av å få vist den frem.
- På forsiden prøver redaksjonen å presentere saken folk er mest opptatt av hver dag i et stort oppslag.
Førstesiden spiller likevel ikke den rolle man har lett for å tro. Vanens makt får 60 prosent av VG-kjøperne til å bla opp de 11 kronene, viser undersøkelsen. Forsiden er avgjørende for bare 16 prosent.
Når folk først griper etter VG, har utsalgsstedet mulighet til å sameksponere avisen med andre produkter. I servicehandelen har avisen kjørt flere kombi-kampanjer, visstnok med suksess.
- Vi har sameksponert med boller, pølser, kaffe eller annen drikke, altså typiske pauseprodukter. VG er jo selv et produkt mange kjøper når de skal ha en pause.